Cort Adelersgt. 30 - tegning Alf Næsheim 1992

En gammel institusjon
Da Høgskolen i Oslo, Avdeling for ingeniørutdanning feiret sitt 120-års jubileum i 1993 ble det laget et festskrift. Det inneholdt blant annet stoff om avdelingens historie, og artikler om de mest kjente ingeniørene og arkitektene som har blitt utdannet i årenes løp. Se nedenfor! Disse hjemmesidene om teknologihistorie er en videreføring av det arbeidet som startet med festskriftet.

F.R.Bull

Ægidius Elling

O.Nordhagen

Leif Tronstad

Auditoriene
I forbindelse med avdelingens 125 års jubileum i 1998 ble fire av ingeniørene utdannet ved avdelingen hedret ved at de fire nye auditoriene ble oppkalt etter dem. Fredrik Rosing Bulls auditorium er oppkalt etter ingeniøren, oppfinneren og IT-pionéren Fredrik Rosing Bull [Mer]. Ægidius Ellings auditorium er oppkalt etter ingeniøren, oppfinneren og gassturbinens far Ægidius Elling [Mer]. Olaf Nordhagens auditorium er oppkalt etter ingeniøren, arkitekten og kunstneren Olaf Nordhagen [Mer]. Leif Tronstads auditorium er oppkalt etter ingeniøren, vitenskapsmannen, etterretingsoffiseren og den militære organisatoren Leif Tronstad [Mer].

Vemork kraftstasjon et av Norsk Hydros landemerker

Norsk Hydro
Vår forløper Kristiania Tekniske Skole (KTS) hadde ikke noen egen finger med i spillet i forbindelse med utviklingen av Birkeland-Eydes metode for salpeterfremstilling og oppbyggingen av Norsk Hydro på Notodden og i Rjukan. Men ingeniørene som KTS utdannet hadde en meget stor betydning. Flere av dem kom til å spille førstefiolin og enkelte ble dirigenter i dette store industrieventyret. F.eks. var to av Norsk Hydros tidlige generaldirektører utdannet ved KTS. Det var Harald Bjerke som etterfulgte Sam Eyde og Axel Aubert som igjen etterfulgte Bjerke. [Les mer].

S. Høyer-Ellefsen

Ingeniører
Fire av ingeniørene utdannet ved skolen er spesielt hedret gjennom navnsettingen av auditoriene, og en serie andre er nevnt i forbindelse med Norsk Hydro. Men det er selvfølgelig mange flere - noen ble kjent som oppfinnere, andre som gründere og andre som ledere i store bedrifter. Et eksempel er Sigurd Høyer-Ellefsen som grunnla det som lenge var et av norges største entreprenørselskaper - Høyer-Ellefsen A/S. Selskapet er i dag en del av A/S Veidekke. [Les mer].

Nordhagen ble leder for Nidarosdomens restaurering etter dette utkastet.

Arkitekter
Den mest kjente av arkitektene utdannet ved vår avdeling er nok Olaf Nordhagen. Han er kjent både som industriarkitekt og som den som ledet restaureringen av Nidarosdomen gjennom en vanskelig periode. Frem til 1910 da NTH ble opprettet var det ingen egen arkitektutdannelse i Norge. Mange valgte å utdanne seg først som bygningsingeniør. En hel serie kjente norske arkitekter har derfor ikke overraskende bakgrunn som bygningsingeniør fra Kristiania Tekniske Skole. [Les mer].

De som gav sitt liv - 2. verdenskrig 1940/45
Det var flere av skolens studenter og lærere som gav sitt eget liv for Norge i 1940 - 45. På en minnetavle i vestibylen i Cort Adelersgt. 30 står navnene Ulf Kolbjørn Amundsen, Johan Meyer, Sverre Olaf Refstad og Tell Kristian Wagle. Den 4. juli 1944 klarte tyskerne å spore opp en radiosender som sendte fra Flaskebekk på Nesodden. Studenten Tell Kristian Wagle var med som hjelpemann. Han ble drept sammen med sin bror Ivar William og Leif Kyrre Karlsen da de forsøkte å flykte. [Les mer].

Ernst Bjerknes

Ernst Bjerknes
Ernst Bjerknes var ferdig bygningsingeniør i 1887 - 2 år før skolen flyttet inn i det nye bygget i Cort Adelersgt. 30. Fra 1873 til 1889 holdt skolen til i leide lokaler i Kristian IVs gate. I 1945 skrev han boken "Barndom og ungdom i bygd og by" og der viet han et helt kapittel til tiden som ingeniørstudent. Ernst Bjerknes var blant annet byplansjef i Oslo. Han var sønn av matematikeren professor Carl Anton Bjerknes og en yngre bror til den berømte vitenskapsmannen Vilhelm Bjerknes. [Les mer].

Edvard Munch

Edvard Munch
Maleren Edvard Munch ble aldri ingeniør, men han var ingeniørstudent ved Kristiania Tekniske Skole i over et år. Han begynte ved skolen i august 1879 og gav seg i november 1880. Det var den 8. november 1880 han skrev de nå så berømte ordene i sin dagbok og som førte til at han sluttet ved skolen: "Min bestemmelse er nu nemlig at blive maler." [Les mer].

Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder
I 1993 feiret vår avdeling, som tidligere nevnt, sitt 120 års jubileum. Avdelingen er en etterkommer av det som frem til 1912 het Kristiania Tekniske Skole. Høgskolelektor Tor Hertveit som nå er pensjonist, skrev en artikkel om Sigbjørn Obstfelder til jubileumsfestskriftet. Den handler om Obstfelders besværlige liv som ingeniørstudent ved Kristiania Tekniske Skole i 1888 - 1890. Ferdig ingeniør ble han dog aldri, men han reiste nå etterpå til USA som tekniker. [Les mer].

Cort Adeler

Cort Adeler
Vår institusjon (Høgskolen i Oslo - Avdeling for ingeniørutdanning) har hatt Cort Adelersgate 30 som tilholdssted i over 100 år - helt siden 1889. Men likevel er det nok svært få, kanskje ingen, av dagens studenter og kanskje også få av de ansatte, som forbinder noe med personen Cort Adeler eller egentlig Cort Sivertsen Adeler. [Les mer].