Ingeniør, oppfinner og IT-pionér
1882 - 1925
|
|
Ingeniør, oppfinner og IT-pionér 1882 - 1925 |
Fredrik Rosing Bull
- den norske IT-pionéren - ble født i Oslo den 25.12 1882. Han
utdannet seg til bygningsingeniør ved Kristiania Tekniske Skole i 1907. I 1916
ble han ansatt som teknisk inspektør i forsikringsselskapet Storebrand. Der ble
han interessert i hullkorteknologi og påtok seg oppgaven å utvikle en egen
hullkortmaskin. I 1919 forelå hans patentsøknad og i 1921 hadde han klar en
fungerende maskin som Storebrand overtok. Denne maskinen inneholdt flere helt
nye idéer og var mer effektiv enn de tilsvarende amerikanske utviklet
av Herman Hollerith. Selskapet til Hollerith var forløperen til dagens IBM.
På den tiden var det kun i lille Norge og i USA det ble utviklet hullkortmaskiner.
Bull videreutviklet sine idéer, forbedret konstruksjonen og
fikk solgt maskinene sine til flere europeiske forsikringsselskaper. Tragisk nok
ble han angrepet av kreft i tidlig alder og døde allerede i 1925 bare 42 år gammel.
Hans patenter ble senere solgt og dannet i 1933 grunnlaget for stiftelsen av det
franske Bull-konsernet - i dag et av Europas største IT-selskaper med
virksomheter i over 100 land.
|
Familiebakgrunn
Han ble født i Oslo den 25. desember 1882. Hans far, dr. med. Ole
Bornemann Bull, var en kjent øyenlege. Blant annet gjorde han sammen med
G. Armauer Hansen, leprabasillens oppdager, viktige undersøkelser
av spedalskes øyensykdommer. Han er også kjent for å
ha utviklet en metode til å bestemme fargesans.Fredrik vokste opp i en stor søskenflokk. Han var nr 8 i rekken av 15 søsken. I familien må det åpenbart ha vært både talent og interesse for teknikk og vitenskap. Samtlige av Fredriks eldre brødre utdannet seg til ingeniører. Broren Anders Henrik Bull er kjent for - i radiotelegrafiens barndom - å ha funnet frem til en teknikk for kryptering av radiotelegrammer som i sin tid gjorde ham internasjonalt kjent. Fredrik fulgte i sine eldre brødres forspor og i 1904 begynte han på sitt ingeniørstudium - bygningsingeniør - ved Kristiania Tekniske Skole. |
Utdannelse Fredrik Rosing Bull har
som han selv skriver i en jobbsøknad, først realartium i 1904 og så
avgangseksamen som bygningsingeniør fra Kristiania Tekniske Skole i 1907.
Originalsøknaden befinner seg i Storebrands historiske arkiv. 
Den gangen var en ingeniørutdanning 3.årig for de med realartium og
4.årig for de uten (men med middelskole), og dette var den høyeste
tekniske utdannelsen en kunne få i Norge. Norges Tekniske Høgskole med
sivilingeniørstudium ble opprettet først i 1910.Kristiania Tekniske Skoles bygning i Vika, Oslo ble oppført i 1889. Tegningen til venstre ble laget av Alf Næsheim i 1992. Tegningen i større format finner du her. Fredrik Rosing Bull var en meget dyktig student. På avgangsvitnemålet, som ferdig bygningsingeniør, har han fått oppført karakterer i "Mathematik, høiere", "Mekanik, kursus II", "Elektroteknik og anvendt varmelære", "Maskinlære", "Husbygning, kursus I og II", "Tegning til husbygning I og II", "Grafostatik", "Brobygning", "Vei- og jernbanebygning", "Fundamentering og vandbygning", "Bygningstegning", "Landmaaling" og "Karttegning og landmaalingsøvelser". Han fikk hovedkarakter 1.77 og med det var han blant de beste på sitt kull. |
 Storebrand
I 1916 ble
Bull ansatt som teknisk
inspektør i forsikringsselskapet Storebrand. I de 8 årene
som hadde gått
siden han ble ferdig ingeniør, hadde han arbeidet flere steder. I hans
håndskrevne søknad til Storebrand den 9. sept. 1915 står det:Under henvisning til samtale med hr. subdirektør Chr. Hansson tillater jeg mig at søke den averterte stilling som inspektør ved det ærede selskap. Jeg er født 25. december 1882, er søn av dr. med. Ole B. Bull og har følgende utdannelse: Realartium 1904, avgangseksamen som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske Skole 1907 og desuten et aars praksis som elektrisk montør. Efter endt utdannelse har jeg havet ansættelse ved de firmaer som er nævnt i mine attestavskrifter. Fra 10. september 1908 til 1. juni 1910 var jeg ansat ved Assurancekomiteens kontor som assistent for sekreæren. I 1910 - 11 opholdt jeg mig i Danmark for at studere varme- og sanitæranlæg og i slutten av 1911 nedsatte jeg mig her i byen som teknisk konsulent for den slags anlæg. Siden 8. mars 1913 har jeg igjen været ansat ved Assurancekomiteens kontor, denne gang som sekretær og medlem av Tariferingskomiteen. Ved siden herav har jeg fortsat min virksomhet som konsulent og har blandt andet utført en del arbeider for det offentlige. For nogle av disse har jeg indhentet uttalelser, som jeg tillater mig at vedlægge. Som bilag til søknaden fulgte attester fra Ingeniør Dahls Oppmaalingskontor, Kristiania Gasverk, Assurancekomiteen, Norsk Gjærde- og Metaldukfabrik, M.Frandsens Ingeniørforretning, Kjøbenhavn, Drammens stadskonduktørkontor, Eidsvold kommunale sykehus og Distriktslægen i Rendalens lægedistrikt ( Storelvdalens sykehus). |
|
|
I Storebrand
vurderte man på denne tiden å bruke hullkort til utregning av skadestatistikk.
Hullkort og hullkortmaskiner hadde tidligere blitt utviklet i USA av ingeniøren
Herman Hollerith og var blitt tatt i bruk i Norge av Statistisk Sentralbyrå
allerede i 1894. Det er litt uklart på hviken måte det skjedde at Bull fattet interesse for hullkort og hullkortmaskiner. I noen fremstillinger heter det at han ble sendt på en utenlandsreise for å studere Hollerith-systemer, og at han kom tilbake med det bestemte inntrykket at Hollerith-systemene var både dyre og ustabile. Han var overbevist om at han selv skulle kunne klare å utvikle noe som var både billigere og bedre tilpasset Storebrands behov. I en annen fremstilling (notat fra dir Lyche i Storebrand datert 10/6-1949) er det isteden Lyche som i 1918 har studert Hollerith-systemet hos Svea forsikringsselskap i Gøteborg. Han laget en rapport om dette og etter å ha lest denne rapporten skal Bull ha kommet med "den forbløffende meddelelse: slike maskiner kan da også jeg konstruere". Uansett ble Bull ble tatt på ordet. Han fikk et forskudd på 10.000 kroner av en avtalt sum på 20.000 kroner for en ferdig hullkortmaskin. Men det var harde betingelser - hele beløpet måtte betales tilbake hvis han mislyktes. Hans plan var å bygge videre på den elektromagnetiske teknikken som allerede var tatt ibruk av Hollerith. Hullkortene som den gangen hadde 45 kolonner, ble lest ved at elektriske anordninger opprettet kontakt gjennom hull i kortet. Ved kontakt sørget en serie med elektromagneter for at telleverk ble oppdatert og at ulike sorteringslommer ble åpnet. Kortbehandlingen foregikk gjennom flere adskilte operasjoner. Først måtte en spesiell maskin, en sorterer, plukke ut de hullkortene som skulle viderebehandles. |
Sortereren kunne imidlertid bare velge ut kort på grunnlag av sifferet
(hullet) i én kolonne på kortet om gangen. Hvis utvalgskriteriet
var et flersiffret tall, måtte operasjonen gjentas for hvert siffer
inntil en satt tilbake med de
Hullkort slik de så ut den gangen- med 45 kolonner og runde hull. ønskede hullkortene. For disse kortene kunne bestemte tallverdier (kombinasjoner av hull i andre kolonner) summeres ved bruk av en annen type maskin - en tabulator - ved at et telleverk fortløpende ble oppdatert. Tilsammen var dette en tidkrevende prosess med mye manuelt arbeid mellom operasjonene. I tillegg måtte den utvalgte kortbunken etterpå sorteres tilbake til sin opprinnelige form. Bulls idé var å lage en maskin som kunne utføre alle disse oppgavene i en eneste operasjon og der utvalgskriteriene og valget av summeringskolonner kunne forhåndsinnstilles. Med moderne terminologi kan en si at Bull tenkte seg en slags programmerbar universalhullkortmaskin. |
Patentfremstilling 31. juli 1919Sommeren 1919 (31. juli) hadde Bull kommet så langt at kunne utarbeide en patentfremstilling. Der beskriver han i detalj hvordan hans idé om en "programmerbar tabulator" skulle virkeliggjøres. Hullkortene skulle halvveis rotere gjennom maskinen på en trommel, og ved hjelp av en serie med kontaktbørster, armer, buer, lameller og elektromagneter skulle summeringen kunne utføres kun for de kortene som oppfylte utvalgskriteriet. Med andre ord ville det være nok å sende kortbunken en gang gjennom maskinen og kortbunken ville beholde sin opprinnelige sortering etter gjennomgangen. Dette betød en vesentlig besparing. Tegningen under er hentet fra patentfremstillingen. |
|
Den første maskinen
Han brukte
nærmere 2 år på å få omsatt sine idéer til
en praktisk virkende hullkortmaskin. Selve maskinen ble laget i verkstedet
til instrumentmaker Kr. Ormestad, og ble demonstrert for direksjonen i
Storebrand 12. januar 1921 og kjøpt for 20.000 kr. den 21. januar 1921.
 |
|
Den maskinen som ble installert hos Storebrand var en kombinert sorteringsgs-
og tabeleringsmaskin. Den virket imidlertid ikke godt nok, og ble senere i 1922
ombygget til en ren tabulator. Heller ikke den ombygde maskinen var så effektiv,
stabil og pålitelig som forventet, men var i bruk hos Storebrand frem til 1926. I mellomtiden hadde Bull tatt kontakt med en tidligere venn og skolekamerat fra Nordstrand middelskole - Reidar Knutsen - som drev agenturfirmaet A/S OKA. Han tok igjen konatkt med sin yngre bror Knut Andreas som var ingeniør, og ba ham om å se på Bullmaskinen hos Storebrand. De bestemte seg for å samarbeide med Bull og inngikk i 1921 en kontrakt. A/S OKA skulle fra nå av finansiere byggingen av et demonstrasjonsanlegg og skulle også overta salgs-, reparasjons- og vedlikeholdsansvaret på det skandinaviske markedet. Bull selv skulle tegne og konstruere maskinene, og forsatt skulle de lages hos instrumentmaker Kr. Ormestad. |
|
Bildet viser "utvelgeren" eller "programmeringsenheten"
om en vil - d.v.s. enheten som måtte innstilles for at kun
bestemte hullkort skulle behandles. Bildet er av den tabulatoren
som ble levert til Hafnia i 1923 og som var resultatet av
at en tidligere levert maskin ble omkonstruert til to forskjellige
- en sorterer og en tabulator.Et bilde av den samme utvelgeren, me i større format, kan du få her! |
Hafnia - Bulls andre kunde
Bulls første hullkortmaskin ble avbildet og omtalt i tidsskriftet
Forsikringstidende i 1921 og ble samme året også omtalt i
det danske tidsskriftet Assurandøren. En av leserne var
Henrik Hartzner, lederen
for den statistiske avdelingen ved livsforsikringsselskapet Hafnia
i København. Der hadde de fra 1919 leid inn et Hollerith-system.
På grunnlag av den omtalen Bullmaskinen hadde fått
og det at en slik maskin kunne kjøpes, bestilte Hafnia
en kombinert sorterer og tabulator som ble levert i 1922. Heller ikke
denne maskinen var så effektiv som forventet. Hartzner foreslo derfor
at maskinen ble omkonstruert til to adskilte maskiner som kunne brukes
samtidig. Disse to ble levert i 1923. Han hadde forøvrig en serie med
forslag om hvordan maskinene både kunne effektiviseres og få et utvidet
bruksområde. Dette var starten på et langt og fruktbart samarbeid mellom
Hartzner/Hafnia og Bull/Knutsen. Han ble også brukt som referanse når
A/S OKA markedsførte Bull-maskinene. F.eks. heter det i et brev den
26. oktober 1923 fra Hartzner til A/S OKA at: Efter at jeg nu i cr. 1½ Maaned har haft den af Dem leverede "Bulls Sortermaskine" i Drift i Hafnias Statistikkontor, skal jeg herved udtale, at Maskinen arbejder til Selskabets fulde tilfredshed, idet den fuldstændig kan staa Maal med Holleriths Sortermaskine, der tidligere er benyttet her. Maskinen sorterer saa godt som fuldstændig fejlfrit, kan foroven fyldes med en større Bunke Kort, end det var muligt i Holleriths Maskiner, og arbejder iøvrigt overordentligt driftssikkert og paalideligt, hvorfor Selskabet baade i teknisk og økonomisk Henseende har haft stor Fordel af Overgangen til Anvendelse af Bulls Maskiner i dets Statistikkontor. |
|
|
Bulls egen skisse av en tabulator. Skissen ligner mye på den tabulatoren som er avbildet rett nedenfor til venstre. |
Nye patenter
Bull hadde etterhvert gått over til å konstruere en sorteringsmaskin
og en tabulator hver for seg. Hans sorteringsmaskin hadde i likhet med
Holleriths en vertikal konstruksjon. Hullkortene ble transportert
ved hjelp av sykkelkjeder påmontert bøyler og holdere. Denne teknikken
tillot at maskinen ble kjørt med svært kort avstand mellom hullkortene.
Bull fremsatte patentkrav på ulike sider av denne konstruksjonen i 1922
og i 1923. Parallelt forbedret Bull tabulatoren på to grunnleggende måter
- først ved å forandre bryterne som styrte innlesingen av hullkortene
og dernest ved å utvide selve utvalgsenheten.Det som var den mest kritiske delen av maskinene var selve leseenheten. Den var konstruert ved hjelp av en serie elektrisk ledende fjærer eller bøyler. Hullkortene beveget seg under disse fjærene og når et hull i kortet passerte under fjæren måtte fjæren være stram nok til at det ble kontakt mellom fjæren og underlaget under hullet. Men fjæren måtte ikke være så stram at den hindret kortets bevegelse. Et problem var også at dette rev av små fibre i hullkortet. |
Dette medførte støvansamlinger, og støvet
hadde en tendens til påvirke kontakten mellom fjærene og underlaget.
Et annet problem var små gnister som følge av at kontakt ble opprettet
og brutt med stor hyppighet. Alle disse viktige detaljene ble hele tiden
forbedret.
Forsiden på en katalog fra A/S OKA. Produsjonen av Bull-maskiner begynte i sakte tempo. Kun 2 maskiner ble laget i 1921, 2 i 1922, 2 i 1923, 4 i 1924 og 6 i 1925. Det var nå kunder i Norge, Danmark, Finland og Sveits. Det var hele tiden mange problemer med maskinene, og Knut Andreas Knutsen reiste rundt til kundene for å reparere og modifisere maskinene. |
Fredrik Rosing BullBildet er tatt på slutten av hans liv og viser tydelig at sykdommen har rammet ham. |
Sykdom og død
Sommeren 1924 ble Bull syk og gjennomgikk en kreftoperasjon.
Bildet til venstre viser tydelig at sykdommen har rammet ham. Han fortsatte sitt arbeid, men senhøstes 1924 ble han syk på nytt. Legene gav ham nå intet håp, og han var klar over sin egen skjebne. Han benyttet den siste tiden til å forbedre sine konstruksjoner og diskutere dem med Knut Andreas Knutsen. Han døde den 7. juni 1925 - bare 42 år gammel. Bull etterlot seg ingen barn og hans patentrettigheter ble overtatt av A/S OKA. Ingeniør Knut Andreas Knutsen viderførte arbeidet til Bull. Han forbedret Bulls konstruksjoner ytterligere. Knutsen var en oppfinnertype på linje med Bull og kom frem til flere helt nye konstruksjoner. Bl.a. konstruerte og patenterte han en horisontal sorteringsmaskin. Den første ble levert i 1929. Han arbeidet også med ulike teknikker for å få skrevet ut resultater å papir - både numerisk og alfabetisk utskrift. Han var den første som tok i bruk typehjul for utskrift. |
|
Compagnie des Machines Bull Årene 1926 - 27 -28 ble travle år med mange vanskeligheter, men også gleder og overraskelser. Maskinene som var installert hos forsikringsselskapet Rentenanstalt i Sveits fungerte upåklagelig, og vakte stor interesse. I 1927 hadde den belgiske forretningsmannen Emile Genon kjøpt Bulls europeiske (ikke de skandinaviske) patenter. Året etter inngikk han en avtale med firmaet H.W.Egli i Sveits, som laget regnemaskiner, om produksjon av Bull-maskiner. Produksjonen startet på slutten av 1929. Året etter ble Genon og Egli klar over at Knut Andreas Knutsen hadde forbedret Bull-maskinene på flere områder, konstruert en vertikal sorteringsmaskin og konstruert utstyr for utskrift. Egli ønsket å kjøpe dette og tilbød Knutsen en stilling som sjefsingeniør i Egli-selskapet. Knutsen aksepterte under den betingelsen at produsjonen skulle forgå i Frankrike - p.g.a. større hjemmemarked. I 1931 ble det franske selskapet H.W.Egli-Bull stiftet og produksjonen ble flyttet til Paris. Knutsen fortsatte som sjefsingeniør til han pensjonerte seg i 1958. To år senere - 1933 - ble selskapet omorganisert, det kom til nye eiere og navnet ble skiftet til Compagnie des Machines Bull. |
En reklameplaket fra 1932 for selskapet H.W.Egli-Bull. Samme året
vant maskinene prisen "Unis-France".
|
|
Epilog 1999 Fredrik Rosing Bull ble for ikke så mange år siden i en artikkel omtalt som mannen Norge glemte. Men de siste årene har imidlertid endret på dette. I 1991 publiserte dansken Lars Heide en doktorgradsavhandling som handlet om Bulls innsats som oppfinner og IT-pionér. Avhandlingen var grundig og svært omfattende. En god del av den informasjonen som er lagt frem over, er hentet fra denne avhandlingen. |
|
Norsk Teknisk Museum åpnet i 1993 en datahistorisk utstilling. Der har Fredrik Rosing Bull og hans hullkortmaskiner en fremtredende plass. Flere av Bulls originale maskiner står utstilt. På museet står også det originale Hollerith-systemet som Statistisk Sentralbyrå skaffet seg så tidlig som i 1894. Dette er en utstilling som enhver persom med interesse for datahistorie burde besøke. |
| Under åpningen av den datahistoriske utstillingen på Norsk Teknisk Museum i 1993 annonserte daværene direktør i Bull A/S, Per Sølve Grøtter at Bull A/S, Norsk Teknisk Museum og Høgskolen i Oslo hadde innstiftet Fredrik Rosing Bull-prisen. Det er en konkurranse for studenter. Den går ut på å lage de beste og mest oppfinnsomme løsningene på datatekniske problemstillinger. Prisen er årlig og er på på 20.000 kroner - det var det samme beløpet som Fr.R.Bull i sin tid fikk i betaling av Storebrand for sin første hullkortmaskin. Prisen blir sponset av Bull A/S. |
|
Den Norske Dataforening (DND) er Norges største IT-faglige nettverk -
med over 14.500 medlemmer på landsbasis. DNDs største årlige arrangement er
Software-messen, som avvikles første uken i februar.
I anledning messen presenterer DND
Rosing-prisene.
Med disse prisene ønsker DND å påskjønne god norsk programvare og gode
norske IT-løsninger innen kreativitet, anvendelse og brukervennlighet.
Hovedprisen er Rosing - Den Norske Dataforenings Kreativitetspris.
Prisene er oppkalt etter Fredrik Rosing Bull. På Software-messen i år 2000 vil det også bli en Rosing-pris for studenter. |
|
|
Høsten 1998 markerte Høgskolen i Oslo, Avd. for ingeniørudanning, sitt 125 års jubileum. Da ble ett av høgskolens nybygde auditorier døpt til Fredrik Rosing Bulls auditorium. Auditoriet ligger rett ved den gamle bygningen der Bull selv tilbragte de tre årene fra 1904 til 1907 som bygningsingeniørstudent. |
Kilder:
|
Computing Tabulating Recording Company og dette selskapet skiftet i 1925
navn til IBM (International Business Machines).