[
Høgskolen i Oslo ]
[
Avdeling for ingeniørutdannig ]
[
Detaljert fagoversikt ]
3 år / 180 studiepoeng
Fra høsten 2002 oppretter Høgskolen i Oslo - Avdeling for ingeniørutdanning en ny bachelorgrad i informatikk
Forutsetninger:
Studiet bygger på generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Det stilles altså ikke noen krav om fordypning i matematikk eller fysikk fra videregående skole. Bachelorgraden oppnås etter tre års studier. Velger du å avslutte studiet etter to år vil du få graden høgskolekandidat i informatikk.
Hva er forskjellen mellom bachelor og ingeniør?
Avdelingen har allerede et 3-årig dataingeniørstudium, eller høgskoleingeniørstudium i datateknikk som det offisielt heter. Et ingeniørstudium styres av en nasjonal rammeplan. Den bestemmer at ethvert ingeniørstudium skal inneholde en viss mengde realfag (matematikk, statistikk, fysikk, kjemi) og samfunnsfag. Dette utgjør tilsammen ca. 3/4 år. Resten av studiet består av rene fagrelaterte emner, og det vil si rene IT-faglige emner når det gjelder dataingeniørstudiet.I et bachelorstudium kan den enkelte institusjon selv i høy grad styre hva det faglige innholdet skal være. I vårt nye bachelorstudium i informatikk har vi derfor valgt å ta med litt matematikk, litt statisikk, et par samfunnsfag og alle de rene IT-fagene som inngår i dataingeniørstudiet. Dermed blir det plass til noen helt nye IT-fag slik at det hele utgjør 3 år og 180 studiepoeng.
Det inngår ett matematikkfag i bachelorstudiet. Det heter "Diskret matematikk" og inneholder den matematikken som det er behov for i datafagene. Dette matematikkfaget bygger ikke på flere forkunnskaper enn det alle med generell studiekompetanse har.
Bachelorstudiet vil, i tilllegg til noen nye IT-fag, bestå av alle de IT-faglige emnene som inngår i dataingeniørstudiet. Dermed vil de to studiene på mange måter få den samme IT-faglige profilen. Det betyr at bachelorstudiet også vil inneholde datatekniske fag som datamaskinarkitektur, operativsystemer, datasikkerhet og system- og nettverksadministrasjon.
Bachelorstudiet i informatikk er krevende. Det er nødvendig å ha gode analytiske evner, ha høy motivasjon og ikke ha redsel for hardt intellektuelt arbeid.
Hva lærer du?
Fundamentet i utdanningen er:
programmering og programutvikling - basert på både strukturert og objektorientert tenkemåte
algoritmer og datastrukturer
datamodellering og databaseteori
systemering og applikasjonsutvikling
utvikling og integrering av større systemer i distribuerte og nettverksbaserte miljøer
datatekniske og systemorienterte emner som datamaskinarkitektur, operativsystemer og nettverksteknologi
Videreutdanning
Bachelorstudiet vil være både en selvstendig yrkesutdanning og en basis for videreutdanning til en mastergrad i informatikk. Avdelingen har for tiden egne overgangsavtaler med NTNU og Universitetet i Oslo for dem som vil gå videre fra et dataingeniørstudium til sivilingeniør eller hovedfag i informatikk. Begge disse utdanningene vil i fremtiden bli erstattet med mastergrader. Avdelingen arbeider med å få til overgangsavtaler også for de som tar en bachelorgrad i informatikk.
Det vil ikke bli mulig å få til en direkte overgang fra bachelorutdanningen til den type utdanning som pr idag heter sivilingeniør. Men hvis en er villig til å ta en del realfaglige emner (matematikk, fysikk, kjemi) som valgfag i bachelorgraden, vil det trolig også kunne bli mulig å gå over til sivilingeniørstudier. Det vil derimot kunne bli direkte overgang til mastergradsstudier i informatikk ved universitetene, ved de høgskolene som har mastergrader eller ved utenlandske universiteter. Ved overgang til norsk mastegrad vil den normale studietiden være 5 år (3+2). D.v.s. 3 år på bachelorgraden og 2 år på mastergraden
Det arbeides også med å få opprettet en mastergrad i informatikk her ved vår avdeling. Fagområdet for denne vil bli system- og nettverksadministrasjon. Du finner mer om det her. Slik som planene er nå vil det kunne bli direkte overgang dit fra bachelorstudiet.
Yrkesmuligheter
Det IT-faglige arbeidsmarkedet er for tiden inne i en noe stillere periode enn slik det var for få år siden. Men absolutt alle prognoser sier at behovet for IT-faglig arbeidskraft er økende i årene fremover. De som begynner på en bachelorutdanning i informatikk i dag kan være ganske trygge på at arbeidsmarkedet vil være godt når de er ferdig enten om 3. år som bachelor eller om 5. år som master i informatikk. Det vil være behov for høy IT-kompetanse på en rekke områder både innenfor privat og offentlig virksomhet. Det er så mange typer arbeidsoppgaver der det trengs høy IT-kompetanse at det ikke nytter å ramse dem opp.