Sentrale begreper og definisjoner innen landmålingsfaget

Addisjonskonstant. Størrelse som må legges til en avlest verdi når denne skal korrigeres til riktig verdi. For elektroniske avstandsmålere kan den deles i instrument­konstant og prismekonstant (er som oftest null på moderne instrumenter).

Aksefeil. I en teodolitt forutsettes sikteaksen å stå vinkelrett på horisontal­aksen, og horisontalaksen å stå vinkelrett på vertikal­aksen. Aksefeil er da uttrykk for manglende perpendikularitet (at de ikke står vinkelrett på).

Alfanumerisk. Sammensatt av alfabetisk og numerisk. Brukes for å betegne bokstaver, siffer, styretegn, spesialtegn og mellomromstegn.

Alidade. Den bevegelige delen av en teodolitt som inneholder sikte­kikkerten og avlesningsmekanismen for horisontalsirkelen. Av arabisk al-hidada = armen.

Arealis. Prosjekt for å gjøre areal-, ressurs- og planinformasjon lettere tilgjengelig i kommuner og fylker.

Asimut. Vinkelen som en kurve på ellipsoiden i et punkt danner med meridianen gjennom punktet. Regnes i geodesien positiv fra nord med urviserens dreieretning. Se også magnetisk asimut.

Automatisk niveller­instrument. Nivellerinstrument som stiller seg inn på horisontal siktelinje ved hjelp av tyngdekraftens virkning, etter at det er foretatt en grov horisontal­innstilling av instrumentet.

Avstandsmåler. Se elektronisk avstandsmåler.

Baksikt. Avlesning på nivellerstang når stanga står på et punkt med kjent høyde. Jfr framsikt.

Basis geodata. Geodata som alle må ha for å presentere et forståelig kart, bl.a. høyder, kyst og vann, bygninger, veier osv.

Basis. (1) Direkte målt utgangsside i et trekantnett (triangulering). (2) Nøyaktig utsatt og oppmålt rettlinje for orientering av byggverk.

Blinddrag. Polygondrag med retnings- og koordinattilknytning bare i ett av ende­punktene. Måleopplegg med blinddrag bør unngås. Kalles også åpent drag.

Bussoleteodolitt. Teodolitt utstyrt med kompass for måling av magnetiske retnings­vinkler. Benyttes lite i dag.

Byttepunkt. Oppstillingspunkt for nivellerstang. Ofte brukt som betegnelse på mellompunkt eller hjelpepunkt. Forkortelsen BP brukes ofte.

Centesimal sirkeldeling. Sirkeldeling der sirkelen deles i 400 enheter. Én enhet er 1^g (gon). Se også gon.

Data. (1) Opplysninger, fakta. (2) Tegn, tall eller andre bærere av informasjon.

Defaultverdi. Se normalverdi.

DEK. Forkortelse for digitalt eiendomskartverk.

Delingsforretning. Det å danne en ny eiendom av et avgrenset grunnstykke som før var umatrikulert eller del av en eiendom. Omfatter blant annet kartforretning.

Delingsloven. Lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom.

Detaljmåling – detaljpunkt. (1) Innmåling av terrengdetaljer/detaljpunkt fra referansepunkt eller referanselinje. (2) Måling i lavere ordens nett. Punkter i dette nettet betegnes gjerne som detaljpunkt.

Diagramtakymeter. Takymeter med diagram som synes i trådkorsplanet. Avstanden mellom disse varierer med høydevinkelen slik at avlest stang­avsnitt multiplisert med faste konstanter gir horisontal avstand og høydeforskjell.

Digital avlesning. Instrumentavlesning der måleresultatet fremkommer direkte som tall. Motsetningen kan være avlesning ved hjelp av en skala.

Digitale kart. Kart i digital form tilpasset elektronisk databehandling.

Distansestang. Se takymeterstang.

Distansestreker. To horisontale streker i en kikkerts optikk som ligger symmetrisk i trådkorsplanet. Strekene benyttes til optisk avstandsmåling.

Dosséring. Den skråning eller helling (overhøyde) som kjørebanen gis i kurver for å motvirke sentrifugalkraften.

Dåselibelle. En rund beholder med en glasskuleflate i toppen. Beholderen er væskefylt med en liten luftblære i. Midt på glasskuleflaten er det inngravert en ring. Når luftblæra står midt i ringen, er libellen horisontal (vann­rett). Vi sier at libellen "spiller inn". Dåselibellen er ikke særlig følsom og blir derfor kun brukt til grov­justeringer.

Eksentrisk oppstilling. Oppstilling av et instrument i nærheten av et sentrerings­punkt. Målingene kan da korrigeres slik at de tilsvarer målinger fra en sentrisk oppstilling.

Ekstrapolering. Estimering av størrelser utenfor det kjente område ved å anta at tendensen er den samme som innenfor det kjente området. Jfr interpolering.

Ekvidistanse. Den konstante, loddrette avstanden mellom to nabo­høyde­kurver (koter).

Elektronisk avstandsmåler. Instrumentering for måling av avstand mellom to punkter. Avstanden blir utledet ved å måle gangtiden for elektro­magnetiske bølger mellom en sender og en reflektor. Jfr elektro-optisk avstandsmåler.

Elektronisk avstandsmåling. Enhver avstandsmåling som benytter elektromagnetiske bølger.

Elektronisk kartsystem. ”Kart på data”. Særlig brukt om datasystem som viser posisjonen til bevegelige objekter, f.eks. elektroniske sjøkart.

Elektronisk posisjonssystem. Koordinert utsendelse av elektromagnetiske bølger som muliggjør stedsbestemmelse når observatøren er utstyrt med en spesielt konstruert mottaker. Eksempler på slike systemer er Decca, Loran C, Omega, Transit, GPS (USA) og GLONAS (russisk).

Elektro-optisk avstandsmåling. Elektronisk avstandsmåling som bruker synlig eller infrarødt lys som bærebølge.

Ellipsoide. Lukket, krum flate som av ethvert plan blir skåret i en ellipse.

Enkeltpunktsbestemmelse. Koordinatbestemmelse av et enkelt nypunkt i et gitt nett.

Estimat. Resultat som er fremkommet ved sannsynlighetsberegning (anslagsverdi).

Estimere. Vurdere, anslå, sannsynlighetsberegne.

Farlig sirkel. Ved tilbakeskjæring bestemmes et punkt geometrisk som et av skjæringspunktene mellom to sirkler. Sirkelen gjennom de tre gitte punktene kalles den farlige sirkel. Dersom nypunktet ligger på eller nær den farlige sirkel blir bestemmelsen dårlig eller ubestemt.

Fastmerke – fastpunkt. Varig merket punkt, markert med bolt der koordinater og/eller høyde er bestemt. Tjener som grunnlag for kart- og oppmålings­arbeider. Er koordinater (eventuelt høyde) bestemt ved hjelp av et polygondrag, kalles punktet også polygon­punkt.

Feil. Avviket mellom observert verdi og sann verdi. Vi skiller mellom grove feil, systematiske feil (regelmessige), tilfeldige feil (uregelmessige) og ensidigvirkende feil.

FKB. Forkortelse for felles kartdatabase. Nasjonal bransjestandard for basis geodata. Se også Geovekst.

Flatenivellement. Metode for bestemmelse av en flates høydeforhold. Kan utføres ved at (1) det anlegges et regelmessig rutenett der skjærings­punktene bestemmes ved nivellement (den indirekte metoden), (2) høyde­kurvene oppsøkes direkte i marka og innmåles polart (den direkte metoden).

Fokusering. Innstilling av et linsesystem slik at objektivbildet faller i okularets brennplan, d.v.s. sees skarpt. I geodetiske instrumenter foretas innstillingen ved å forskyve trådkorsrøret eller fokuserlinsen.

Fokuserlinse. Ekstra linse i kikkertrøret mellom objektiv og trådkors i siktekikkert. Ved å forskyve fokuserlinsen oppnås at objektiv­bildet faller sammen med trådkorsplanet. Ved bevegelse av fokuserlinsen endres siktelinjen. Brukes på kikkerter med indre fokusering. Ideen skriver seg fra Wild.

Fotogrammetri. Måleteknikk for å bestemme geometriske egenskaper som form, størrelse og beliggenhet til fotograferte objekter ved måling i bilder eller fotogrammer (flybilder).

Fotplate. Liten metallplate med tre lave føtter under og kuleformet hode på toppen. Brukes som byttepunkt ved nivellering. Kalles også padde.

Fotskrue. Den delen av trefoten som brukes til horisontering av instrumentet.

Framsikt. Avlesning på nivellerstang når stanga står i et punkt der høyden skal bestemmes eller kontrolleres.

Framskjæring. Metode for bestemmelse av enkeltpunkt ved retningsmåling fra to punkter med kjente koordinater.

Frioppstilling. Målemetode for enkeltpunktsbestemmelse der alle målingene foretas fra det nye punktet. Vi skiller gjerne mellom to typer av frioppstilling: (1) Avstanden til ett eller flere grunnlagspunkter måles i tillegg til retningsmålingene. (2) Bare vinkelmåling (tilbakeskjæring).

Fullsats. Retningsmåling med avlesning i teodolittens begge kikkert­stillinger uten sirkelforskyvning, d.v.s. fullsats består av to halv­satser, én i hver kikkertstilling. (1) Horisontal fullsats måles gjerne i første halvsats fra venstre mot høgre. De samme punktene inngår også i annen halvsats, og måles da i motsatt rekkefølge. (2) Vertikal fullsats måles i begge kikkertstillinger mot ett punkt.

GAB. Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret.

Geodata. Data om objekter (vann, hus, veier, fyr osv.), hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av informasjonen.

Geodesi. Vitenskapen om bestemmelsen av jordens form og størrelse og dens ytre tyngdefelt.

Geografisk infrastruktur. Fundament for gjenfinning, evaluering og anvendelse av geodata til bruk for hele samfunnet. Omfatter basis geodata, inklusive data for nøyaktig posisjonsbestemmelse, tematisk geodata og metadata (dokumentasjon av data) og mulighet for å hente ut data, herunder katalog og web-tilgang for å finne, ha innsyn i og vurdere brukbarheten av data. Omfatter også legalt grunnlag og tekniske og organisasjonsmessige forutsetninger for å administrere infrastrukturen på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Geomatikk. Fellesbetegnelse for fagområder i tilknytning til geografisk informasjonsteknologi, bl.a. geodesi, hydrografi, fotogrammetri, kartografi og jordskifte. Omfatter innsamling, prosessering, analyse, behandling og presentasjon av geografisk informasjon (GI).

Geovekst. Samarbeid om felles finansiering, etablering og vedlikehold av felles kartdatabase (FKB) for landområdene basert på en intensjonsavtale mellom Kommunenes Sentralforbund, Statens Kartverk, Vegdirektoratet, Telenor ASA, Energibedriftenes landsforening og Landbruksdepartementet.

GIS. Forkortelse for geografisk informasjonssystem. Elektronisk databehandlingssystem for innsamling, lagring, behandling og presentasjon av geografisk informasjon, eller stedfestet informasjon med tilhørende attributtdata (tilleggs­data).

GIT. Forkortelse for geografisk informasjonsteknologi.

Gjennomslag. Prosess der en teodolitt dreies 200^g om sin vertikalakse og innstilles på ny mot samme punkt. Utføres for å oppheve virkningen av en del instrumentfeil.

Gon. Vinkelmål basert på centesimal sirkelinndeling. Symbol ^g. Pr definisjon er sirkelen delt inn i 400^g. 1^g deles videre inn i deci-, centi-, og milligon. Gon er supplementenhet i SI-systemet. 1 gon = p/200 radianer.

GPS. Global Positioning System. Et elektronisk posisjonssystem (satellittsystem) for navigasjon og annen posisjons­bestemmelse (amerikansk).

Grov feil. Uvanlig  store målefeil forårsaket av funksjonsfeil, for­glemmelser, forvekslinger eller uaktsomhet under målingene.

Grunnkart. Kart til bruk for en rekke ulike formål, som felles informasjonsgrunnlag eller som generell bakgrunnsinformasjon.

Grunnlagsnett. Punkter i et overordnet nett som utgjør grunnlag for beregning av nye punkter.

Grunnlagspunkt. Utgangspunkt med gitte verdier brukt under beregning av nye punkter i et geodetisk måleopplegg.

Grunnrisskart. Kart der objekter (detaljer) er tegnet i riktig form og målestokk i horisontal projeksjon. Kalles også plankart.

Halvsats. Retningsmåling med avlesning bare i én av kikkertstillingene. Jfr fullsats.

Horisontalakse. Den aksen på en teodolitt som kikkertrøret roterer omkring når kikkert­røret dreies i vertikalplanet.

Horisontalaksefeil. Feil ved en teodolitt når horisontalaksen ikke står normalt på vertikalaksen.

Horisontalretning. Uttrykk for hvor mye horisontalprojeksjonen av en rett linje er dreiet i forhold til en nullretning. Måles på en horisontal­sirkel.

Horisontalsirkel. Sirkulær skala med inndeling i streker, grader eller gon. Hører til under­stellet på en teodolitt eller annet instrument som kan dreies om en vertikal­akse. Kalles også limbe. Brukes til måling av horisontal­retninger.

Horisontalvinkel. Vinkel mellom to skjærende vertikalplan.

Horisontering. Justering ved en instrumentoppstilling slik at instrumentets vertikal­akse faller sammen med loddlinjen.

Hydrografi. Sjøkartlegging.

Høyde. Uttrykk for punkters beliggenhet i vertikal retning. Høyde regnes vanligvis relativt til en fysisk eller matematisk definert referanseflate som ligger eksakt eller tilnærmet horisontalt.

Høydefastmerke. Varig merke satt ned for å angi et punkt som er høyde­bestemt ved nivellement. Ofte metall­bolt i fjell. Oppgitt høyde refererer vanlig­vis til toppen av merket. Kalles også nivellements­­fastmerke.

Høydegrunnlag. Fastmerke(r) som danner utgangspunkt for høyde­bestemmelse.

Høydekurve. Se kote.

Høydelibelle. Libelle som brukes for å sikre ens orientering av vertikal­sirkelen ved vertikalvinkelmålinger. Også kalt vertikallibelle og kollimasjonslibelle. På nyere instrumenter erstattet av automatisk vertikalsirkelindeks.

Høydemåling. Se nivellement og/eller trigonometrisk høydemåling.

Høydevinkel. Vinkel mellom horisontalplanet og tangenten til siktelinjen, målt i vertikalplanet på målestedet. Jfr senitdistanse (evt nadir­distanse).

Indeksfeil. Konstant instrumentfeil som skyldes en forskyvning av avlesningsindeks eller skala.

Infrastruktur. Underliggende struktur, f.eks. veier, anlegg for telekommunikasjon og kraftforsyning.

Innmåling. Relativ posisjonsbestemmelse av fastmerker, varder o l, vanligvis uten overbestemmelser og i forhold til ett fastmerke.

Instrumentfeil. Avvik fra visse ideelle krav med hensyn til akser, siktelinje, sirkelinndeling etc.

Instrumenthøyde. (1) Ved nivellement: Sikteaksens (trådkorsets) høyde i meter over havets middelnivå (eller over annen utgangs­høyde). (2) Ved teodolitt: Vertikal avstand fra stasjonens høyde­referanse­punkt til instrumentets høydereferansepunkt.

Interpolering. Estimering av en verdi mellom kjente verdier. Jfr ekstrapolering.

Invar. Legering som består av ca 35,5% nikkel og 64,5% stål med 0,3% karboninnhold. Viktigste egenskaper: Svært liten temperatur­utvidelses­koeffisient og stor elektrisk motstand.

IT. Forkortelse for informasjonsteknologi.

Iterasjon. Gjentakelse av en aktivitet to eller flere ganger, f.eks. en sløyfe eller en serie med operasjoner, for skrittvis å nå et bestemt mål.

Iterativ beregning. Den samme beregningsprosessen gjentas med stadig forbedrede foreløpige verdier inntil forbedringene er tilnærmet null.

Kalibrere. Justere.

Kartforretning. Det å fastslå og registrere grensepunkter for en nydannet eller eksisterende eiendoms grunnareal.

Kikkertstillinger. Se gjennomslag.

Koinsidens. Det å bringe to målemerker/skalastreker til å falle sammen.

Kollimasjonsfeil. Se sikteaksefeil.

Kollimasjonslibelle. Se høydelibelle.

Komparere. Sammenligne lengdemål mot en normallengde.

Koordinater. Sett av tallverdier som definerer et punkts beliggenhet i et koordinatsystem.

Kote. Høydekurve. Linje på kart som forbinder punkter med samme høyde over havets middelvannstand.

Kotehøyde. Høyden for et bestemt punkt i meter over havets middel­vannstand (moh).

Landmåling. Samlebegrep for oppmåling av jordoverflatens flate og høyde­forhold til gjengivelse i kartmessig fremstilling.

Landsnett. Nett som omfatter alle fastmerker av en bestemt gruppe i et land. Deles inn i ulike ordener.

Laser. Instrument som sender ut en tilnærmet parallell strålebunt med intenst rødt lys og med meget stabil frekvens. Lyset kan tilbake­­legge store avstander uten å miste sin skarphet eller sin form. Anvendes bl.a. til avstandsmåling, stikking og nivellering.

Libelle. Hjelpemiddel for horisontal- eller vertikalstilling av referanse­linjer (f.eks. akser eller siktelinjer) eller -plan. Finnes i to hoved­utforminger, dåselibelle og rør­libelle.

Limbe. Horisontalsirkelen og de deler av teodolitten som er fast forbundet med den.

Lukket polygondrag. Polygondrag som har sammenfallende begynnelses- og endepunkt.

Magnetisk asimut. Vinkelen i et punkt mellom magnetisk nord og en horisontal­retning. Regnes positiv fra nord mot øst.

Meridian. Snittkurve mellom ellipsoiden og et plan som inneholder dens lille akse (polaksen).

Middelvann. Gjennomsnittlig høyde av sjøens overflate på et bestemt sted, vanligvis funnet ved timevise avlesninger av vannstanden over en viss periode (daglig, månedlig, årlig osv). Beregnes som det aritmetiske middel av observasjonene.

Middelverdi. Gjennomsnittsverdien for en rekke målinger av én og samme størrelse.

Mikrometerskrue. Skrue med liten stigning og konstant gjengeavstand. Tjener til å måle små avstander ved å fastlegge hvor mye den blir dreid. På teodolitter med direkte avlesningsmiddel blir ofte vertikal- (høyde-) og horisontalfinskruene kalt mikrometerskruer.

Minste kvadraters metode. Beregningsmetode for entydig og objektiv utjevning av observasjoner. Metoden baserer seg på at summen av kvadratene av differansene mellom observerte og utjevnede verdier gjøres minst mulig. Den har fått en sentral plass i all behandling av overbestemte systemer pga følgende fordelaktige egenskaper: Minimalt standardavvik for utjevningsresultatet og maksimal sannsynlighet forutsatt normalfordelte observasjoner.

Minutteodolitt. Teodolitt der horisontalsirkelen ved øyemål kan avleses på nærmeste hele eller halve minutt (seksagesimal sirkeldeling). Brukes også om teodolitter med centesimal deling med av­lesning på centigons­nøyaktighet (betegnelsen centigons­teodolitt burde vært brukt).

moh. Forkortelse for "meter over havet". Se også kotehøyde.

Målebrev. Rettsgyldig dokument knyttet til en eiendom og utformet etter krav formulert i delingsloven. Inneholder informasjon som identifiserer eiendommen og angir bl a eiendommens areal og grense­punkter med koordinater.

Målebåndstrammer. Fjærvekt og målebåndklemme som brukes for å gi målebåndet et bestemt strekk.

Målestokk. Angivelse av forhold mellom avstander på kartet og tilsvarende avstander i terrenget.

Måleverdi. Tallmessig uttrykk for en størrelse som observeres. Består av tallverdi og måleenhet.

Nadir. Motsatt av senit. D.v.s. retning mot jordsenteret.

Nedhengskorreksjon. Alltid negativ korreksjon som påføres en avstand målt med fritthengende målebånd. Det korrigeres fra bue- til kordelengde.

Nett. System av punkter bundet sammen ved observasjoner, f.eks. vinkler, avstander, nivellement.

Nettutjevning. Utjevning av målinger som danner et nett.

Nivellement – nivellering. Målemetode for å bestemme høyde­forskjellen mellom to eller flere punkter i terrenget ved hjelp av horisontale sikt mot vertikale måle­stenger. Etter arbeidets art skilles det mellom fastmerke­nivellement, profilnivellement (linjenivellement) og flatenivellement. Det skilles også mellom enkelt nivellement og presisjonsnivellement.

Nivellementsfastmerke. Se høydefastmerke.

Nivellerinstrument. Instrument for måling av høyde­forskjeller ved hjelp av horisontale siktelinjer. Består vanligvis av en kikkert som kan horisonteres og dreies om en vertikalakse. Inndeles i grupper etter konstruksjonsprinsipp: Enkel niveller med fast kikkert, niveller med høydefinskrue (elevasjonsskrue), ringkikkert og automatisk nivellerkikkert.

Nivellerstang. Stang av tre eller metall, vanligvis 3-4 m lang, med minst én lengdeskala. Vertikalstilles ved hjelp av dåselibelle.

Normalverdi. På forhånd definert verdi som vil bli brukt dersom ikke noen annen blir oppgitt. Også kalt defaultverdi (brukes ofte i EDB-programmer).

Nøyaktighet. Graden av en estimert verdis nærhet til sin sanne verdi.

Objektiv. Det linsesystem som i et optisk instrument er nærmest den gjenstand som skal betraktes.

Okular. Det linsesystem som i et optisk instrument er nærmest øyet.

Optisk avstandsmåling. Indirekte metode for avstandsbestemmelse. Foregår vanligvis ved at en teodolitt evt niveller­instrument (med distanse­streker i trådkorset) stilles opp i det ene endepunkt av den linjen hvor lengden skal bestemmes. I det andre endepunktet oppstilles en inndelt takymeterstang (distansestang eller nivellerstang). De størrelser som observeres direkte, er vanligvis lengden av et stangavsnitt eller en vinkel. Av disse kan den søkte lengden utledes.

Optisk lodd. Kort, brutt kikkert med sikteakse som kan loddrettstilles ved libeller eller en kompensator. Den kan være festet i en trefot, innebygd i et instrument eller benyttes som selvstendig instrument.

Optisk mikrometer. Instrument til å øke avlesningsnøyaktighet. Inneholder minst én optisk komponent. Ved hjelp av denne kan bildet av delingen eller en del av dette, gis en forskyvning som leses av på en skala.

Orden. Betegnelse brukt til klassifisering. I klassisk geodesi gjerne brukt om trekantpunkter der første ordens punktene danner grunnlag for annen ordens nett. Første og annen ordens trekant­nett betegnes ofte høyere ordens nett, mens tredje, fjerde og femte ordens punkter utgjør lavere ordens nett.

Orienteringsvinkel. Retningsvinkel til nullretningen i en sats eller satsserie. Under utjevninger ofte kalt orienteringselement. Fastlegger orienteringen i koordinatsystemet av det sett retninger som inngår i satsen.

Origo. Skjæringspunkt for aksene i et koordinatsystem.

Ortofoto. Foto fra fly eller satellitt, fremstilt som kart.

Overbestemmelser - overskytende målinger. Målinger ut over det som er matematisk nødvendig for å bestemme de ukjente størrelser. Tjener som kontroll, og blir brukt ved utjevning for å forbedre resultatets pålitelighet og nøyaktighet.

Padde. Se fotplate.

Parallakse. Betyr egentlig ombytning, forflytning eller avvik (gresk - parallaxis). Tilsynelatende forskyvning av et objektpunkt, sett i forhold til et referansepunkt, forårsaket av en forflytning av observasjons­stedet. Se også parallaksefeil.

Parallaksefeil. (1) Avlesningsfeil som kan forekomme på instrumenter når avlesningsmerket (viseren) og skalaen ikke ligger i samme plan. Feilen oppstår dersom øyet (øyets optiske akse) ikke rettes vinkelrett på avlesningsskalaen. Vi får forskjellige avlesninger, avhengig av vinkelen vi iaktar skalaen fra. (2) I forbindelse med fotografering betegner parallaksefeil forskjellen mellom det bildet som sees i kameraets søker og det bildet som gjengis på filmen. Kun enøyde speil­refleks­kameraer er fri for parallaksefeil. (3) Forekommer også i siktekikkerter om ikke bildeplanet (bildet av objektet inne i kikkerten) sammenfaller med trådkorsplaten. Se også parallakse.

Pentagonprisme. Glassprisme med femkantet tverrsnitt. Strålegangen i prismet er slik at det kan brukes bl a til å sette ut rette vinkler.

Periferivinkelmetoden. Metode for å stikke ut punkter på en sirkelbue. Med instrument­oppstilling i punktet der buen begynner (kurve­punktet), kan vi utnytte det at like store periferi­vinkler svarer til like store buer og stikke ut en rekke punkter med samme innbyrdes avstand langs buen.

Pilhøyde. Når det måles med fritthengende målebånd mellom to punkter, vil målebåndet pga sin tyngde bue ned på midten. Største avstand (nedheng) mellom målebånd og den tenkte rette linje mellom målepunktene kalles pil. Se også nedhengskorreksjon.

Planimeter. Instrument for måling av arealer på kart. Se også polarplanimeter.

Plankart. Se grunnrisskart.

Planplatemikrometer. Optisk mikrometer som brukes ved å måle hvor mye man må dreie en planparallell glassplate for å parallellforskyve inn­fallende lysstråler en ønsket avstand. Kalles også plan­glassmikrometer eller planparallell (glass)plate.

Polarmetoden. Målemetode der avstand og vinkel måles i et gitt punkt for å bestemme beliggenheten av eller å sette ut et punkt.

Polarplanimeter. Instrument for å bestemme areal på kart e l. Består av en pol som står i ro under målingene, en polarm, en førearm og et telleverk.

Polygondrag. Brukket observasjonslinje vanligvis med instrumentoppstilling i hvert brekkpunkt (polygonpunkt). Avstandene mellom og horisontal­vinklene i polygonpunktene måles. Kan inndeles i tilknytnings­drag, lukket drag og blinddrag (åpent drag).

Polygonnett. Flere polygondrag som møtes i knutepunkter og danner et nett.

Polygonpunkt. Se fastmerke.

Presisjonsnivellement. Meget nøyaktig nivellement med nærmere definert tillatt feil­grense. Til målingene benyttes det nivellerinstrument med planplate­mikrometer og invarstang.

Prismekonstant. Korreksjon som må påføres en avstand målt med enkelte elektroniske avstandsmålere for å henføre avstanden til lodd­linjen gjennom punktet som reflektorprismet er stilt over. Sammen med instrumentkonstanten danner den addisjons­konstanten.

Profiler. Blant annet tegninger som angir terreng og grøfter i et bestemt snitt.

Punktmiddelfeil. Skalarmål for usikkerhet i horisontalkoordinatene knyttet til et målepunkt.

Pytagoreiske læresetning. Kvadratet på hy­po­te­nu­sen i en rett­vinklet trekant er lik summen av kvadratene på de to kateter. Hvis katetenes lengder er a og b og hypote­nusen c, er altså c² = a² + b². Hypotenusen blir da , som kan brukes for å regne ut diagonalen i et rektangel.

Radian. Enhet for absolutt vinkelmål, angitt som forholdet mellom lengden av sirkelbuen mellom vinkelbeina og radius til sirkelen. 1 rad = 63,661 977 237^g.

Reduksjonstakymeter. Takymeter som ved hjelp av spesielle innretninger, vanligvis diagrammer på trådkorsplaten, muliggjør avlesning av horisontal avstand og høydeforskjell, eventuelt bare horisontal avstand.

Referansepunkt. Punkt med kjent verdi brukt som utgangspunkt for målinger.

Reflektor. Utstyr for refleksjon av elektromagnetiske bølger (retursender). Prisme eller prismekombinasjon av glass som reflekterer lysstråler til en elektro-optisk avstandsmåler.

Reguleringsplan. Kart som blant annet viser til hvilke formål grunnen innenfor et begrenset område skal brukes, og hvordan bebyggelsen eventuelt skal utformes.

Repetisjonsteodolitt. Teodolitt med et aksesystem som gjør det mulig å dreie alidaden om vertikalaksen enten alene, eller sammen med horisontal­sirkelen. Dette gjør det mulig å addere mekanisk flere enkeltmålinger av en og samme vinkel. Kalles også toakset teodolitt.

Repetisjonsvinkelmåling. Målemetode der man med repetisjonsteodolitt måler en vinkel flere ganger og adderer målingene mekanisk. Slik kan man øke nøyaktigheten for målinger med instrumenter som har lav avlesningsnøyaktighet.

Retning. Brukes i geodesien i betydningen horisontalretning.

Retningsmåling. Måleprosedyre der horisontalretninger avleses ved sikt til et begrenset antall siktemål i en sats (vanligvis 3-7 siktemål i satsen). I motsetning har vi vinkelmåling der bare to retninger inngår i samme måleoperasjon.

Retningsvinkel. Vinkelen mellom siktelinjen og den positive x-retningen i koordinat­systemet (nordretningen). Regnes i positiv retning (medsols). En linje A-B har alltid to retningsvinkler, fra A mot B og fra B mot A. Forskjellen er alltid 200^g.

Rettvinkelinstrument. Instrument som brukes til å sette ut rette vinkler i terrenget, på en byggeplass e l. F.eks. vinkelspeil, vinkelprisme (Pentagonprisme).

Rettvinkelmetoden. Måling og angivelse av punkters beliggenhet i forhold til én eller flere basislinjer. Man finner fotpunktet for normalen fra punktet på basislinjen, f. eks. med et rettvinkelinstrument. Videre måles lengden av denne normalen samt avstanden fra et valgt nullpunkt på linjen ut til normalens fotpunkt. Som basislinjer kan man f. eks. bruke sider i et polygondrag.

Reversjonslibelle. Rørlibelle som er symmetrisk slipt på over- og undersiden, og som har skalainndeling på begge sider. Blir også kalt vendelibelle.

Ringkikkert. Nivellerkikkert som kan dreies 200^g om sin sikteakse. Lite brukt i dag.

Rundstikking. Enkel metode for stikking av sirkelbuer.

Rutenett. Linjer med lik avstand i to retninger normalt på hverandre. Linjene inndeler kartet i ruter og utgjør dermed et referanse­system.

Rørlibelle. Et buet, væskefylt glassrør med en liten luftblære i. Nøyaktig­heten på libellen er avhengig av radien på buen. Stor radius gir nøyaktig libelle. Libellen "spiller inn" når blæra står i sitt høyeste punkt midt mellom strekene som er inngravert på glassrøret.

Rådata. Data som ennå ikke er blitt behandlet.

Sats. Se halvsats, fullsats og satsmåling.

Satsmåling. Metode for retningsmåling der to eller flere retninger måles som en enhet i én måleoperasjon. Hver enhet kalles en sats. Satsen kan måles ved gjennomslag på teodolitt, d.v.s. fullsats eller uten gjennomslag, halvsats.

Seksagesimal sirkeldeling. Sirkeldeling i 360 enheter. En enhet er 1° (grad), der 1° = 60' (minutter) og 1' = 60'' (sekunder).

Sekundteodolitt. Teodolitt der horisontalsirkelen kan avleses på nærmeste sekund (seksagesimal sirkeldeling). Brukes også noe feilaktig om teodolitter med centesimal sirkeldeling hvor avlesningen skjer på nærmeste 0,1 mgon (= 1 "nytt sekund").

Senit. Punkt på den synlige delen av himmelkulen der tangenten til lodd­linjen i observasjonspunktet treffer. Det motsatte av nadir.

Senitdistanse. Vertikalvinkelen mellom retningen til senit og retningen til et tilsiktingspunkt.

Senitokular. Okular der strålegangen gjennom et prisme, et prismesystem eller et speil blir avbrutt en rett vinkel i forhold til kikkertrørets retning. Tilleggsutstyr til teodolitt. Brukes ved steile sikt.

Sentrering. Oppstilling av et instrument slik at dets vertikalakse går midt gjennom sentrum i det aktuelle fastmerke.

Sentrerstativ. Stativ utstyrt med sentrerstokk som kan stilles loddrett, f.eks. over et fastmerke, ved hjelp av en dåselibelle som er montert på stokken. På toppen av stativet er det et kuleleddhode e l som stokken er festet til. Hodet forskyves på toppen til dåselibellen spiller inn, og i denne stillingen låses hodet fast med en feste­skrue. Kan også brukes uten sentrerstokk. Mye brukt av Kern.

Sideskjæring. Metode for bestemmelse av enkeltpunkt (C) i trekanten ABC, der A og B er kjente punkter, ved å måle vinkelen BCA og én av de to andre vinklene i trekanten.

Sikteakse. En rett linje som forbinder et uendelig fjernt punkt som trådkorset er innstilt på, med objektivets optiske midtpunkt.

Sikteaksefeil. Feil som skyldes at sikteaksen ikke står normalt på horisontalaksen.

Siktefeil. Feil som begås ved innretting av en siktekikkert e l mot et siktmerke. Uttrykket pointeringsfeil brukes også.

Siktehøyde. Høydedifferanse mellom tilsiktet punkt og toppen av det tilhørende fastmerket.

Siktekikkert. Kikkert som er en del av et geodetisk instrument f.eks. teodolitt. Er utstyrt med trådkors som sammen med objektivets optiske midtpunkt definerer dens siktelinje.

Siktelinje. En linje som visualiseres (som vi kan se for oss) ved å sikte over to veldefinerte punkt. I en siktekikkert defineres sikte­linjen som forbindelseslinjen mellom krysset i tråd­korset og objektivets optiske midtpunkt.

Situasjonskart. Kart utarbeidet av oppmålingsvesenet. Vanligvis i målestokk 1:500. Skal legges ved søknad om byggetillatelse. Kartet viser eiendoms­grense, eksisterende bebyggelse, høydekurver, veier, vann- og kloakkledninger samt regulerings­­bestemmelser.

Skalamikroskop. Avlesningsmikroskop. For å forbedre en skalas avlesnings­presisjon er en hjelpeskala preget inn på en glassplate i avlesningsmikroskopet.

Skruemikroskop. Avlesningsmikroskop. For å øke presisjonen ved avlesningen kan avlesningsmerket beveges slik at det kan legges over en delestrek. Bevegelsen av avlesningsmerket styres av en mikrometer­skrue med avlesningssirkel.

SOSI. Forkortelse for Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon som er en norsk standard/system for koding og utvekslingsformat for digitalt stedfestede kart-, plan- og infrastrukturdata. Senterlinje veg, reguleringsformål, industri, hekkeområde for gås er eksempler på stedfestede data som har en standardkode.

Spillpunkt. Punkt på en rørlibelles deling hvis tangent er vinkelrett på (parallell med) den aksen som skal vertikalstilles (horisontalstilles). For en justert libelle faller spillpunktet sammen med den symmetriske inndelings midtpunkt.

Stasjonsutjevning. Utjevning av vinklene eller retningene som er målt i en stasjon, uten hensyn til det som er gitt eller målt i andre stasjoner.

Stikking. Målearbeid med sikte på avmerking av bestemte punkter i terrenget eller f.eks. på en byggeplass. Kan betraktes som den motsatte prosess av innmåling og kartlegging. Utføres ved å plassere punktene på ønsket sted i forhold til punkter som allerede er utsatt eller innmålt.

Strekmikroskop. Den enkleste type avlesningsmikroskop. Indeksen består av en enkelt strek parallell med delestrekene i sirkelbildet. Den er risset inn på en glassplate i det reelle bildets plan.

Systematiske feil. Målefeil som kommer igjen lovbundet ved gjentatte målinger og er en direkte følge av årsaker som i prinsippet kan bestemmes. Kalles også regelmessige feil.

Takymeter. Landmålingsinstrument (teodolitt) beregnet på innmåling av terreng­punkter ved at det måles både horisontalvinkel, vertikal­vinkel og optisk avstand. Se også diagramtakymeter og reduksjons­takymeter.

Takymeterstang. Stang (ofte 4 m lang og sammenleggbar) som stilles vertikalt og benyttes som basisstang ved optisk avstandsmåling (takymetri). Takymeterstenger har vanligvis en inndeling i hele centimeter, og uttrekkbar nedre del slik at siktehøyden blir lik instrumenthøyden. Kalles også distansestang.

Takymetri. Innmåling av terrengpunkter ved hjelp av horisontalvinkel, vertikal­vinkel og optisk avstand. Betydde opprinnelig hurtigmåling.

Teknisk kartverk. Kommunalt kartverk i målestokkene 1:500 – 1:2 000 bl.a. til bruk i plan- og byggesaksbehandlingen.

Teodolitt. Instrument som brukes til å måle eller avsette retninger og vinkler i et horisontalt eller vertikalt plan. Vi har to hoved­typer: Enakset teodolitt og Toakset teodolitt (Repetisjons­teodolitt). Inndeles også etter sin avlesnings­nøyaktighet: Sekundteodolitt, Tisekundsteodolitt og Minutteodolitt.

Tilbakeskjæring. Koordinatbestemmelse i grunnriss ved hjelp av vinkel- eller retningsmålinger mot minst tre koordinatbestemte punkter, med observasjoner bare i det nye punktet.

Tilfeldige feil. Målefeil som ikke kommer igjen lovbundet ved gjentatte målinger og som ikke kan unngås og ikke kan forbindes med en bestemt årsak. Kalles også uregelmessige feil.

Tilknytningsdrag. Polygondrag som begynner og ender i koordinatbestemte punkter der orienteringen kan bestemmes.

Tilknytningspunkt. Start- og/eller sluttpunkt med gitte verdier brukt for tilknytning til et geodetisk nett.

Tisekundsteodolitt. Teodolitt der sirkelavlesningene kan jugeres (anslås) på nærmeste ti-sekund (seksagesimal sirkeldeling). Brukes også noe feilaktig om teodolitter med centesimal sirkeldeling hvor avlesningen skjer på nærmeste mgon (= 10 "nysekunder").

Topografisk kartverk. Landkart i middelstore målestokker, f.eks. hovedkartserien for Norge i målestokk 1:50 000 (tidligere kjent under den militære betegnelsen M711).

Totalstasjon. Måleutstyr som samtidig utfører digital måling av horisontalvinkel, senitvinkel og skrå avstand. Den skal ha mulighet til inntasting av tilleggsdata (stasjonsnummer, tilsiktet punktnummer, instrumenthøyde, siktehøyde og administrative data som dato, sted, observatør osv.). Videre skal en totalstasjon gi mulighet for lagring av alle data, slik at de senere kan overføres til en regnemaskin (PC) og slik at de kan brukes til den motsatte funksjon, utstikking.

Trefot. Del av et instrument som står på stativ eller annet underlag som har tre justerbare føtter for horisontering.

Trekantnett.Triangelnett, trilaterasjonsnett og kombinasjoner av disse.

Trekantprisme. Rett glassprisme med grunnflate av form som en rettvinklet, like­beint trekant. Hypotenusflaten er speilbelagt og montert mot en innfatning. Brukes til utsetting av rette vinkler.

Trekantpunkt. Se trigonometrisk punkt.

Triangelnett. Nett der punktene bestemmes ved triangulering.

Triangulering. Metode for punktbestemmelse i et nett basert på retnings- eller vinkelmåling når målestokken i nettet er gitt (v h a en basis).

Trigonometrisk høydemåling. Bestemmelse av høydeforskjellen mellom to punkter A og B ved måling av senitdistanse og skråavstand eller kjent horisontal avstand A-B.

Trigonometriske punkt. Punkt i trekantnett.

Trilaterasjon. Metode for punktbestemmelse der utelukkende avstandsmåling benyttes. Kalles også linjetriangulering.

Trilaterasjonsnett. Nett der punktene bestemmes ved trilaterasjon.

Trådkors. Strekfigur vanligvis risset inn i en glassplate som befinner seg i objektivets bildeplan. Brukes som siktemerke i en siktekikkert.

Tvangssentrering. Måleprinsipp der en bytter om instrument og siktemerke uten å innføre sentreringsfeil. Blir f.eks. brukt ved måling av polygondrag.

Utjevning. Beregning av én eller et sett av søkte størrelser når det er gjort flere målinger enn minimumsantallet for å bestemme størrelsen(e) entydig. Utføres etter visse prinsipper, f.eks. minste kvadraters metode, slik at størrelsen(e) etter utjevning får entydig(e) og etter visse kriterier optimale(e) verdi(er).

Utjevningskorreksjon, utjevningstillegg. Differansen utjevnet minus målt verdi for en observasjon.

Vannstand. Høyden av vannflaten på et bestemt sted i et gitt tidspunkt. Relateres vanligvis via en tidevannsstang til et entydig definert nivå.

Vertikalakse. Instrumentets (kikkertens) vertikale omdreiningsakse.

Vertikalaksefeil. Vertikalaksens avvik fra loddlinjen.

Vertikallibelle. Se høydelibelle.

vertikalsirkel. Skala på en teodolitt der vertikalvinkel (senitdistanse) kan avleses.

Vertikalsirkelens indeksfeil. Vertikalsirkelens avlesningsavvik fra 0^g når kikkertrøret er tenkt nøyaktig innsiktet mot senit. Kan fjernes ved å justere høyde­libellen (evt vertikalkompensatoren). Virkningen av indeksfeil kan fjernes ved å måle i begge kikkertstillinger.

Vertikalvinkel. Vinkel i vertikalplanet, gitt som senitdistanse, nadirdistanse eller høydevinkel.

Vinkel. Geometrisk figur som dannes når to rette linjer går ut fra samme punkt. Fellespunktet kalles vinkelens toppunkt og de to linjene kalles vinkelens ben. Vanligvis angis vinkel i radianer, grader eller gon. Ved triangulering fremkommer en vinkel som differansen mellom to retninger. Jfr retningsmåling.

Vinkelmåling. Målemetode der én vinkel måles av gangen.

Vinkelprisme. Enkelt instrument med prisme som kan dreie strålegangen vanligvis 100^g. Kan ikke justeres (i motsetning til vinkelspeil). Se pentagonprisme og trekantprisme.

Vinkelspeil. Instrument som i enkleste form består av to små speil som er festet i en ramme slik at de danner en vinkel på 50^g med hverandre. Vanligvis brukt til utstikking av normal fra en linje. Har ofte mulighet for finjustering.

Vinkelsumfeil (f_v). (1) I en plan trekant gitt ved differansen mellom 200^g og summen av alle tre vinklene: f_v = 200^g–(a+b+g). (2) I et lukket polygondrag gitt ved: f_v = 200^g(n+2)–Sb_u (summen av utvendig målte brytningsvinkler) eller f_v = 200^g(n–2)–Sb_i (summen av innvendig målte brytningsvinkler), hvor n er antall punkter i draget. (3) I et tilknytningsdrag gitt ved: f_v = f slutt – f start + n×200^g – Sb, der n er antall punkter i draget, b er målte brytnings­vinkler i draget og f er retningsvinkler. Ved tilnærmet utjevning fordeles vinkelsumfeilen oftest lik på de vinkler som inngår i polygondraget.

Økonomisk kartverk. Kartserie for planlegging og ressursforvaltning i målestokk 1:5 000 (delvis 1:10 000). Omfatter i utgangspunktet areal under skoggrensa.

Åpent drag. Se blinddrag.

IUs startside

Bygglaboratoriene

Feltøvinger i landmåling

Sist oppdatert: 23. mars 2004 Siden er utarbeidet av: E. Juliebø